Galleri Kladden Presenterer JONAS GRENI "Best å kjappe seg"
Jeg er trøtt. Jeg går i sikksakk og sjangler litt. Forsøker å unngå alle dammene med sørpe på fortauet. Brått dunker den høyre skulderen min i noe hardt, jeg mister nesten balansen. Så jeg kommer til meg selv igjen. Ser ansikter vende seg mot meg men jeg fortsetter å gå. Lurer på om jeg noengang kommer til å sovne mens jeg går, det er jo folk som gjør det. Best å kjappe seg. Jeg løper over veien, går de fire stegene opp til hovedinngangen, ringer på en klokke. I det samme åpner noen døra og jeg smetter inn i gangen. Døren til trenginssenteret åpner seg, en ansatt i orange t-skjorte stikker hue ut og spør om det var jeg som ringte på. «det var ikke meg» vil jeg si, men mannen er vekk. Lysrørerne i gangen blinker irritert, våte sko som skriker mot linoliumen når jeg beveger meg.. Trappen er mørk og tom og heisen står stille. Jeg må videre. Svaier litt, gaper. Trøtt
