De første årene var fyret på Store Færderen jerngryte som var plassert rett på fjellet. I 101 år brant det åpne blusset, som ikke var effektivt i regn- og snøvær og ved hard vind. Fyrvoktervirket var hardt på Store Færder. Årlig måtte fyrvokteren og hans mannskap bære 500-600 tønner kull og mange favner med opptenningsved fra sjøen og opp den bratte fjellsiden.

I 1798, etter at fyret var overtatt fra private, ønsket staten å modernisere det. I 1801 sto det første fyrtårnet på Store Færder ferdig, og fyrvokteren, Ole Monssøn, og en inspektør ble boende der. Fyret var et innemurt kullfyrt bluss på et fundament hogd av stein, og det ble i tillegg anlagt vei fra Hovika og opp til fyret samt bygd boliger til fyrbetjening og los. Det ble sagt at fyrvokteren var hard på flaska, og at det hendte at fyret sluknet mens han sov ut rusen.

Etter hvert ble nesten hver flekk med jord på Store Færder dyrket opp av den driftige byggmester Peter Koch fra Christiania, som også ordnet vannspørsmålet og anla en hage. Koch fylte til overmål myndighetenes krav til at det nå skulle være en stødig og stabil fyrvokter på Store Færder.

Kuer beitet der, og det ble satt ut en hest der som transporterte kull opp til fyret. Utover midten av 1800-tallet kom det inn klager på det innebygde fyret som sotet, ga dårlig skinn gjennom ruten og til tider var slukket. I 1852 ble det bygd en oljefyrt lykt med linseapparat ved siden av det gamle fyrtårnet. Den lyste til 1857, da Færder fyrstasjon ble flyttet til Tristein (Lille Færder) lenger sør.

Færder fyr er av støpejern fra Bærums Verk. Fyret er bygd av 18 ringer og inneholder 183 trappetrinn opp det 43 meter høye tårnet, som er rødt med et hvitt belte.

I 1899 ble det skiftet fra oljefyrt linseapparat til roterende lynblinkapparat som er i bruk den dag i dag. Siden den gang har Færder fyr hatt sin karakter med tre blink hvert 30. sekund, og siden 1936 har fyret hatt strøm fra egne aggregater.

Færder fyr er det fyret i Norge med lengst sammenhengende drift.

V