Eirik Dahl
OSLO - HISTORIEN

Oslo, vår kjære hovedstad! Oslo er en av Norge eldste byer. Den første bymessige bebyggelsen i Oslo tok trolig til omkring år 1000, men arkeologiske funn dokumenterer at det bodde mennesker her så langt tilbake som for rundt 11 000 år siden. Byen er generøst skjenket med en fantastisk natur og en flott beliggenhet innerst i fjorden. Kort vei til fjord og skogens villmark.

Les vår guide om Oslo->

OSLO - HISTORIEN

Oslo

Oslo sentrum

Artikkel under utvikling

Indre by og Ytre by brukes om inndelingen av bybebyggelsen i Oslo i den tette byen som ligger rundt Oslo sentrum (Indre by) og den mindre tettbebygde delen av byen bestående av hovedsakelig forstadsbebyggelse (Ytre by). De definerte grensene frem til 2003 tilsvarte omtrentlig det som historisk var Christiania by og det som var Aker kommune frem til byutvidelsen i 1948.

Grensen for indre by frem til 2003, med Ring 1 (i rødt), laget av Plan- og bygningsetaten i Oslo i 2012, basert på politivedtekt.

Oslo sentrum

Sentrum er den administrative betegnelsen på området i Oslo sentrum som ligger utenfor de administrative bydelene. Området har blitt noe redusert etter den siste bydelsreformen.

Dagens grenseopptrekking for Sentrum går fra havnebassenget ved Brynjulf Bulls plass (foran den tidligere Vestbanestasjonen), Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien), Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorget, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren.

Fra desentraliseringen av Oslo kommune 1. juli 1988 og fram til den siste bydelsreformen i 2004 gikk grensen langs sjøsiden fra Kongen, langs Frognerstranda, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Drammensveien, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, St. Olavs gate, Ullevålsveien, Schandorffs gate, Kristparken, Bernt Ankers gate, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikutstikkeren. Sentrum inkluderte før som nå også indre havnebasseng.

Årsaken til at Sentrum ikke ble organisert som en bydel var at bystyret selv ønsket å ha ansvaret for arealdisponeringen. Innbyggerne i Sentrum (1237 i 1999) fikk etter den første bydelsreformen (25 bydeler) dekket sine helse- og sosialtjenester av bydelene Bydel Bygdøy-Frogner (1988-2003) og Bydel Gamle Oslo (1988-2003), mens de etter bydelsreformen i 2004 (15 bydeler) får dem dekket av Bydel St. Hanshaugen. Innbyggertallet 1. januar 2009 var 905 og arealet 1,8 km².

Strøk[rediger | rediger kilde]

Delområder[rediger | rediger kilde]

Av SSBs delomrområder[1] omfatter Sentrum i sin helhet:

i tillegg til deler av:

Innbyggertall[2], fordelt på delområdene:

2000

2005

2010

2015

2017

Sentrum 1251349681844945Sentrum 2 (rode 11)7145596048Sentrum 3 (rode 5-7;9-10)178144178159153Totalt:50053891810631146

Navneendring til Kristiania

I februar 2009 ble det meddelt at det var politisk flertall i Oslo bystyre for et forslag fra representanten Kjell Veivåg (Venstre) om at området formelt skulle skifte navn til Kristiania[3] Forslaget møtte motstand fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Rødt, og ble aldri vedtatt. Staveformen Kristiania ble imidlertid brukt på byen fra 1897 til 1924 ved siden av skrivemåten Christiania, som var byens navn fra 1624. Det var en kort periode på slutten av 1800-tallet populært både i Danmark og Norge å gå over til å skrive navn som før ble skrevet med Ch med K; det ble likevel aldri tatt noen formell beslutning om å kalle byen Kristiania, ulikt den kongelige beslutningen om å innføre navnet Christiania i 1624). I 1925 skiftet byen navn til Oslo.