Hvalfangstmuseet
Det nesten hundre år gamle hvalfangstmuseet i Sandefjord er Europas eneste spesialmuseum for hval og hvalfangst. Med faste utstillinger og arrangementer har museet noe å tilby alle aldersgrupper.
Hvalfangstmuseet
Det nesten hundre år gamle hvalfangstmuseet i Sandefjord er Europas eneste spesialmuseum for hval og hvalfangst. Med faste utstillinger og arrangementer har museet noe å tilby alle aldersgrupper.
ASKEVANN NR i Rakkestad er fra 2014 og 1,1 km2 med relativt urørt skog
AREMARK (are=ørn, mørk=skog) kommune er 319 km2 med senter i Fosby. Aremark kirke er fra
1861. Prestegården er eldre – 1723 – med en flott hage ned mot AREMARKSJØEN (105m).
Søndre Aremark får drikkevannet fra Blanketjern. Kvaliteten er god. Aremark har et bygdetun
med en husmannsplass fra 1700s. AREMARKSJØEN (105m, 7,8 km2
, 40m dyp, volum 135
mill m3
) het fra gammelt av Ara eller Aren. Det er flere verneverdige partier ved sjøen: stranda
ved Prestegarden, Følingsøya, hekkeholmen Tvillingskjæra, Teigsbukta og viersumpen ved
Nes. Sjøen er regulert 1,63m med et samlet reguleringsmagasin sammen med Aspern på 25
mill m3
. NVE har dybdekart. (239, 1225)
AREKILEN NR (ca 1m, 15da) på Kirkøya i Hvaler (are=ørn)er en avsnørt vik av Ørekroken, men med
saltvannskontakt ved flo sjø. Landhevingen er ca 30 cm pr.100 år. Arekilen er kjent for sitt rike
fugleliv med ca 150 registrerte arter bl.a. skjeggmeis . Fuglelivet har faktisk blitt studert her
siden 1866! Arekilen ble NR 1976 med 440da. Strendene byr på landets neststørste svartor-
strandskog med rik flora. Her er funnsted for den sjeldne stivt havfruegras og for ferskvanns-
snegle. Takrør ble høstet og brukt til taktekking – og som tilsats til gips. Næringsrikdommen
skyldes for en stor del seilskutene og deres ballastjord. Til og med malariamygg klekkes her,
og det var malariaepidemier 1854-1861. I middelalderen var Arekilen en fjordarm.,Kilen er
svært grunn – 20-30 cm. Eutrofieringen gjør at den gror igjen. 1914-1915 ble det forsøkt å
tørrlegge Arekilen med en Arkimedes’ skrue i Tangenbekken. Den hadde en kapasitet på 1
mill l/time. Så vidt vites har det aldri blitt forsøkt andre steder i landet. Hensikten var å inn-
vinne land og bekjempe myggen. Det første forsøk på innsjørestaurering var her 1992-1994.
(171, 429, 614, 1051, 1058, 1141, 1205, 1239, 1259, 1381, 1422, 1633, 7213)