“There's nothing sadder than a puppet without a ghost, especially the kind with red blood running through them.”
Ghost in the Shell er en film som bare fortsetter å modne som fin vin og stiller alle de rette spørsmålene som: Hvor mange kroppsdeler behøver du egentlig for å regnes som et menneske, og hvordan definerer man en sjel når grensen mellom menneske og maskin blir uklar?
Mens vi beveger oss mot den teknologiske singulariteten er det kanskje ikke så usannsynlig lenger at vi også en dag vil få høre om androider med sjeler som avskjediger sin egen menneskelighet og kunstige intelligenser som lengter etter et liv for seg selv.
Ghost in the Shell is another one of those movies that just continues to age well asking all the right questions like: How many fleshy body parts do you really need to be considered human anymore, and what really defines a soul after it’s been turned into ones and zeroes?
