Paula Cuesta Redondo og Andreas Taklo presenterer mesterverk fra romantikken. De tar deg med på en reise fra Schuberts enkle, men samtidig dypt melankolske melodier i arpeggionesonaten, til Brahms sin monumentale, men håpefulle sonate for cello og klaver i F-dur. Som en kontrast får du smakebiter av spansk, norsk og rumensk folkemusikk.
Schuberts arpeggionesonate, var skrevet nettopp for instrumentet arpeggione. Det var et gitarlignende instrument med seks strenger som man spilte på med en bue. Instrumentet viste seg å være en flopp, og gikk av moten lenge før denne sonaten ble publisert posthumt i 1871. Heldigvis egner verket seg godt for andre instrumenter, og i stede for å bli glemt, så har verket blitt en del av standardrepertoaret for cello og klaver.
Det andre standardverket i kveld er Brahms` andre sonate for cello og klaver. I motsetning til i arpeggionesonaten, der cellisten har en tydelig solistrolle, så gir Brahms likeverdige roller til de to instrumentene i sin sonate. Cellisten kan gå fra å spille melodi, til i neste øyeblikk å spille en klaverlignende akkompagnementsfigur, mens pianisten tar over melodien. Dette heftige samspillet skaper voldsom energi i musikken. På den andre siden får man kontrasten i lange rolige partier som åpner for kontemplasjon.
Som en variasjon til disse to store bautaene av verk for cello og klaver, har Paula og Andreas valgt å spille folkemusikk arrangert for cello og klaver og solo klaver. Chaminades serenade har tydelige rytmiske og melodiske referanser til spansk folkemusikk. Béla Bartók var en ungarsk komponist som reiste rundt på landsbygden i bl.a Ungarn og Romania for å samle inn folkemusikk. Dette arbeidet er noe av det grundigste som har blitt gjort, og vi får nyte godt av det i kveld med hans arrangement av rumenske folkedanser. Det norske motstykket til Bartók er Geirr Tveitt, som reiste rundt i bygdene i Hardanger og samlet inn over tusen folkemelodier. Flere av disse arrangerte han for orkester og for solo klaver. Mange vil påstå at den norske folkemusikken er særegen, men lytt godt etter i den siste av de rumenske folkedansene, så vil dere høre at likheten er slående.
Musikere: Paula Cuesta Redondo, cello Andreas Løken Taklo, piano
Béla Bartók (1881-1945): Rumenske folkedanser (arr. for cello og klaver av Luigi Silva)
1. Bot tánc/Jocul cu bâtă (Pinnedans) 2. Brâul (Beltedans) 3. Topogó/Pe loc (På ett punkt) 4. Bucsumí tánc/Buciumeana (Dans fra Bucsum) 5. Román polka/Poarga Românească (Rumensk polka) 6. Aprózó/Mărunțel (Rask dans)
Bio: Paula Cuesta Redondo er en spansk cellist som for tiden bor og jobber i Oslo. Hun har nettopp blitt fulltidsmedlem i celloseksjonen i Operaorkestret ved Den Norske Opera og Ballett, men deltar også i andre prosjekter som frilanser. I løpet av sin tid i Oslo har hun ofte spilt med Ensemble Allegria, Kringkastingsorkestret og Trio Clarinord, som hun med sistnevnte har turnert med i Europa som en del av ECMA-akademiet, og spilt inn en CD med plateselskapet Lawo som inkluderer et stykke av den norske komponisten Jon Øivind Ness, spesialskrevet for trioen. Redondo har studert i Baltimore (USA) med cellisten Amit Peled på Peabody Conservatory of Music, i Oslo (Norge) med Truls Mørk på Norges Musikkhøyskole og i Basel (Sveits) med Thomas Demenga på Musik-Akademie Basel. Paulas interesse for kammermusikk har ført til å delta på ulike festivaler rundt omkring i Europa og USA, inkludert Ultima festivalen i Oslo, Sarasota Music Festival i Florida, IMS Prussia Cove (England) og Verbier Music Festival Academy i Sveits. Hun er mottaker av forskjellige priser, blant dem verdt å nevne 1. premie i Alexander og Buono String Competition som ga henne muligheten til å debutere i Carnegie Hall.
Andreas Løken Taklo har mastergrad i utøvende musikk fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, der han hadde pianisten Michael Endres som lærer. Taklo har deltatt i en rekke pianokonkurranser i Russland, Tyskland og Italia, og vært prisvinner flere ganger. Konkurransene har resultert i solistoppdrag med orkester i Italia og solokonserteri Paris og München. I tillegg har han spilt flere solokonserter i Russland. Andreas har siden 2017 fordypet seg i Johannes Haarklous musikk, han var solist under Gloppen musikkfest samme år med Haarklous klaverkonsert med en sinfonietta fra Kringkastingsorkesteret. I november arrangerte Andreas den aller første Haarkloufestivalen, en festival dedikert til Johannes Haarklous musikk, der han òg var en av hovedutøverene.
