«Sviker - historien om en frontsøster» er produsert av Haugesundkompaniet Scenekraft i samarbeid med Haugesund Teater. Gjestespill på Teater Manu under Heddadagene. Spilles kun to dager: Fredag 15. juni kl. 21:00 Lørdag 16. juni kl. 19:00 SVIKER – HISTORIEN OM EN FRONTSØSTER Astrid har hele livet båret på en mørk hemmelighet: Hun ble dømt for landssvik for sin gjerning som sykepleier for Tysk Røde Kors under 2. verdenskrig. Oppgjørets time er kommet. Hvorfor har hun ikke sagt noe? Astrid er en eldre kvinne som lever i isolasjon. Kun en mannlig hjemmesykepleier kommer på besøk av og til. Plutselig står sønnen i stuen hennes. Han vet og han vil ha svar. Hva var det hun var med på ved fronten? Sønnens konfrontasjon gjør at virkeligheten begynner å gå i oppløsning for Astrid. Nåtid og fortid begynner å gli over i hverandre. Plutselig er det ikke bare sønnen som er i rommet sammen med henne, det er noen andre der også … Hva er det egentlige sviket hennes? I 2015 var det 70 år siden krigens slutt. 1. januar samme år ble landssvikarkivet åpnet for offentlig innsyn, og familier ble dermed tvunget til å se sine medlemmer i nytt lys. Frontsøstrene har fått ny aktualitet med boken «Himmlers valkyrjer» av Eirik Gripp Bay som ble gitt ut i november 2017. Boken feller en tydelig dom over deres gjerninger. «Sviker - historien om en frontsøster» er ikke en domsavsigelse, men en meditasjon over et menneskes liv. Ved 2. verdenskrigs slutt var 450 norske frontsøstre i arbeid for Tysk Røde Kors. I det norske landssvikoppgjøret ble mange av frontsøstrene dømt for sin tjeneste på tysk side, til protester fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Røde Kors pekte på at folkeretten gir dem rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig, og at forhindring av Røde Kors' humanitære arbeid samt forfølgelse av Røde Kors-personell er en krigsforbrytelse. Høyesterett uttalte at ”den ting å gjøre tjeneste for fienden like bak fronten er et meget alvorlig forhold”. Retten sammenlignet dette med å være frontkjemper og den strengeste straffen for å ha vært frontsøster var på tre års tvangsarbeid, riktignok i kombinasjon med andre alvorlige forhold. Videre måtte de dømte tilbakebetale den lønnen de hadde fått. Det er dramatiker Marius Leknes Snekkevåg som står for sceneteksten. Han har tidligere skrevet to manus for Scenekraft, «Rabinowitz» (2011) og «Heks» (2012). «Sviker - historien om en frontsøster» er siste del i hans trilogi om Norge under andre verdenskrig, der Rabinowitz var den første delen og «Jeg vil vaske verden ren» (Kilden, 2017) den andre. Det er dramatiker Marius Leknes Snekkevåg som står for sceneteksten. Han har tidligere skrevet to manus for Scenekraft, «Rabinowitz» (2011) og «Heks» (2012). «Sviker - historien om en frontsøster» er siste del i hans trilogi om Norge under andre verdenskrig, der Rabinowitz var den første delen og «Jeg vil vaske verden ren» (Kilden, 2017) den andre. «Sviker - historien om en frontsøster» er produsert av Haugesundkompaniet Scenekraft i samarbeid med Haugesund Teater. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Rogaland fylkeskommune, Dramatikkens Hus, Haugesund kommune, Karmøy kommune og Haugesund Sparebank. Det blir tegnspråktolking av denne produksjonen under Heddadagene. Forestillingens urpremiere var på Festivitetens Intimscene 12. april 2018. MEDVIRKENDE: Skuespillere: Nina Sele og Ola Magnus Gjermshus Manus: Marius Leknes Snekkevåg Musikk: Halvor Lillesund / Vegard Fossum Regi: Elsa Aanensen Scenografi: jermund Andresen Videodesign: Sabina Jacobsson Lysdesign: Trygve Andersen Dramaturg: Vera Krohn Svaleng Bevegelseskonsulent: Nuri Ribera Anfinsen Produsent: Elsa Aanensen
Christiesgt. 5, 0556 Oslo, Norway