SARPSBORG OG SARPSBORGKYSTEN

Livskvalitet langs Sarpsborgkysten

Sarpsborg kommune ligger i søndre del av Østfold. Sarpsborg har et mangfold av naturmiljøer representert med kyst og skjærgård, innland med jordbruksmark, skogsområder og innsjøer.

Sarpsborgkysten er ofte undervurdert av de som ikke er kjent her, eller ikke har vært her tidligere. I forhold til de mer kjente kyststrekningene av Hvaler og Fredrikstad, så ligger ikke kysten av Sarpsborg noe tilbake for disse, hva gjelder gode skjærgårdsopplevelser.

Sarpsborgs kyst- og sjøområder er de viktigste og mest brukte friluftsområdene i Sarpsborg kommune. Både egne innbyggere og folk fra andre delere av regionen, samt befolkningen i og rundt Oslo, benytter disse friluftsområdene til turer og ferier. Sarpsborgs 80 kilometer lange kystlinje er verdifull både for kropp og sjel. Kyststien i Sarpsborg er blitt koblet sammen med kyststien i Halden.

Kyststien er godt merket og vel tilrettelagt gjennom spennende turområder. Du kan sykle og gå langs oppmerkede løyper eller dine egne veier som bare du vet hvor fører. Med båt kan du finne dine egne fredede plasser. Å ankre opp ved Dusa, utenfor Grimsøya en varm sommerdag er noe du sentglemmer. En båttur i Skjebergkilen en stille, varm sommerkveld fester seg også i minnet.

Sarpsborg har flest registrerte risninger i Norge. Ristningene stammer fra bronsealderen 1800-500 f.Kr. Helleristningene er en del av Nord-Europas største ristningsområde, som strekker se fra Onsøy i nord til Göteborg i sør. De fleste av ristningene finner du i Skjeberg-området. Ristningene i Sarpsborg er jorbruksristninger eller sydskandinaviske ristninger og de fleste motivene er skålgroper og skipsfigurer. God tur til Sarpsborgkysten

Sarpsborg er en by i Østfold og administrasjonssenter i Sarpsborg kommune. Den ble grunnlagt i 1016 av Olav Haraldsson, og er dermed en av landets eldste byer. På 1800-tallet ble Sarpsborg en viktig industriby på grunn av kraft fra Sarpefossen. Opprinnelig het byen Borg, trolig etter festningen Olav Haraldsson skal ha latt reise ved Glomma. Det første leddet var opprinnelig navnet på fossen, fra norrønt sarpr som betyr «den som svelger». Første gang formen Sarpsborg er brukt er på Alv Erlingsson den yngres segl fra 1285.

Byen ble i 1567 nedbrent av svenskene under den nordiske sjuårskrig. I stedet for å bygge den opp igjen grunnla kongen Fredriksstad lenger ned langs Glomma, og Sarpsborg ble redusert til ei bygd. Først i 1839 fikk stedet igjen rettigheter som kjøpstadog ble utskilt fra Tune kommune. Sarpsborg sentrum slik det ser ut i dag er et resultat av veksten på 1800-tallet. Byen har et rektangulært gatenett, med St. Marie gate som hovedgate. Gata går gjennom Øvre torg som er et handelstorg, og ned til Nedre torghvor man finner rutebilstasjonen. Mye av den eldre trehusbebyggelsen i sentrum er bevart.

Sarpsborg er i dag en del av tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, som i folketall er landets femte største tettsted. Det bor drøyt 44 000 mennesker i Sarpsborg (2012), av totalt omkring 105 000 i hele tettstedet.

Kilde: Lokalhistoriewiki.no

Referanser:

Sarpsborg i Store norske leksikon

• Sarpsborg - tettstedet i Store norske leksikon

• Statistisk sentralbyrå: Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012

• Faktaark fra Kartverket finnes.